«Men at de ikke har trengt å bekymre seg tidligere betyr jo at det er vårt problem nå.»
Dette kurset tar tak i to sentrale utfordringer i historie- og samfunnsfag: Hvordan styrke undervisningen om natur, miljø og bærekraft? Og hvordan kan vi arbeide konkret med historiebevissthet i klasserommet?
De siste årene har klima- og miljøtematikk på mange måter tydeliggjort samspillet mellom tidsdimensjonene, også for ungdommer. Konsekvensene av menneskelig praksis har vist seg uholdbar naturen. Unge mennesker har uttrykt forbitrelse over at generasjonene før dem ikke har ivaretatt natur og miljø, de har demonstrert for at det skal skje en endring nå, og de bekymrer seg for at tiden er i ferd med å løpe fra oss med tanke på miljøsituasjonen i fremtiden. Bærekraftig utvikling utfordrer også våre samfunn med komplekse problemer hvor løsningene ofte innebærer interesse- og verdikonflikter. For at elever skal utvikle handlingskompetanse trenger de muligheten til å bryne seg på oppgaver som åpner for undring og utforsking.
I kurset tilbyr vi praksisnær og forskningsbasert kunnskap innen det teoritunge historiebevissthetsfeltet. Samtidig viser vi hvordan nettopp historiebevissthet kan være en ressurs i utdanning for bærekraftig utvikling. Målet er at dette skal gi historie- og samfunnsfaglærere «drahjelp» og inspirasjon i møte med lærerplanens mål og ambisjoner.
Kursdeltakerne vil få innblikk i vårt forskningsprosjekt «Generasjonssamtaler som møteplass. Miljøhistorie som inngang til elevers forståelse av samspillet mellom fortid, nåtid og framtid (historiebevissthet).» I vår intervensjonsstudie gjennomførte vi et undervisningsopplegg om natur og miljø i historien med 50 elever på 9. trinn. Vi undersøkte elevenes refleksjoner rundt natur og miljø, hvilke fortellinger og perspektiver de møtte i samtale med eldre generasjoner, og hvordan elevenes forståelse av samspillet mellom tidsdimensjonene kom til uttrykk i denne forbindelse.
Med utgangspunkt i forskningsprosjektet vil kursdeltakerne få prøve ut – og kunne ta med seg – konkrete undervisningsopplegg som skriver frem miljødimensjonen i historiefaget og som konkretiserer hvordan man kan jobbe med historiebevissthet i praksis.
Deltakerne vil også få innblikk i og drøfte sentrale begreper i bærekraftdidaktikken – som antropocen, wicked problems og bærekraft, og sentrale ambisjoner i læreplanene – som undring, myndiggjøring og handlingskompetanse.
Ingvild Ruhaven er universitetslektor i historie ved UiA. Hun er ansvarlig for undervisningen i historiedidaktikk i lektorutdanningen og PPU. Hun har bakgrunn som lektor i videregående skole og som undervisningsleder ved Arkivet freds- og menneskerettighetssenter.
Hilde Kristin Røsstad er stipendiat i historie ved UiA. Hun forsker på gartneres erfaring med plantevernmidler mellom 1945-2021. Hun har bakgrunn som lektor i videregående skole, og ved UiA underviser hun i miljøhistorie og historiedidaktikk.